Infoskriv 5: Framtidig skulestruktur: Skulestorleik og struktur – kva er best for læring og trivsel?

I forskinga som er gjort på skulestorleik og skulestruktur med tanke på læring og trivsel i Norge, er det sprikande resultat. Vi har forskarar som framhevar det eine framfor det andre på båe sider. Det vi har av fagfellevurdert forsking på norske tilhøve kan ikkje vise til nokon direkte samanheng mellom skulestorleik og kvalitet på trivsel og læring. Det same gjeld skulestruktur. Det er imidlertid einigheit i forskingsmiljøa om at kvaliteten på det arbeidet lærarar og skuleleiinga gjer, har meir å seie for elevanes trivsel og læring enn storleik og struktur.

Tal frå Statistisk sentralbyrå syner at elevtalet i Sør-Fron går ned framover. Om 10 år har vi truleg om lag 100 færre elevar enn i dag; 70 færre på barnesteget og 30 færre på ungdomssteget. Med lågare elevtal blir også lærarstaben og leiarstaben mindre med dei følgjene det kan ha for mellom anna å tilby elevane kompetente lærarar i alle fag, og ha eit godt og attraktivt profesjonsfellesskap blant dei tilsette.
I Sør-Fron kommunes planverk er det eit mål å halde på, og rekruttere, kvalifiserte lærarar for å ivareta kravet til kompetanse i alle fag, og moglegheita til å tilby fleire valfag og framandspråk. Ved begge alternativa (1-7 på Flatmoen, eller 1-10 på Harpefoss) vil skulen/skulane få mindre lærar/leiar-stab framover.

Under siterer vi vurderingane frå WSP Norge AS om skulesamanslåing og skulestorleik relatert til læring og trivsel:

Skolestørrelse og læringsutbytte

Det er vanskelig å finne forskning som sier noe entydig om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. I Norge har mye av debatten gått mellom de to pedagogikkprofessorene Thomas Nordahl (Høgskolen i Innlandet) og Karl Jan Solstad (Nordlandsforskning). Nordahl blir gjerne tatt til inntekt for et syn som framhever fordelen ved større skoler, mens Solstads forskning ofte blir brukt av forkjempere for små skoler og desentralisert skolestruktur.

I et notat til Tokke kommune; Tokke kommune – skolestruktur og elevenes sosiale utvikling og læring (Nordahl, 2014), viser Nordahl til norsk og internasjonal forskning som omhandler sammenhenger mellom skolestørrelse og sosial utvikling og læring. Vi vil her oppsummere noen av funnene som det blir referert til i notatet:

• Skoler med en viss størrelse (ca. 300-900 elever) har best effekt på elevenes læring. Forklaringen kan handle om at elever lærer av hverandre og det er viktig at det er en viss størrelse på, og variasjon i, elevfellesskapet. I tillegg kan det faglige miljøet mellom lærerne bli noe begrenset ved mindre skoler, hvilket ser ut til å redusere kvaliteten på og omfanget av samarbeid mellom lærere.
• Hattie sine metaanalyser fra 2009 viser likevel at skolestørrelse ikke er av de faktorene som har særlig stor effekt på elevers læring.
• Aldersblanding har ikke noen effekt på elevers faglige læringsutbytte.
• Man kan argumentere for at antallet barn og unge som den enkelte er i sosial interaksjon med kan ha konsekvenser for sosial mestring og læring.
• Det er liten grunn til å tro at mobbing forekommer i mindre grad på små skoler enn på store skoler.

I motsetning til Nordahl, ser vi at Solstad i sine forskningssøk og forskning finner og vektlegger positive sider ved kvaliteten på små skoler. En kort oppsummering viser følgende (Solstad, K. T., Andrews, T., & Løvland, J., 2016):

• Europeisk forskning viser ingen systematisk forskjell mellom små og store skoler når det gjelder læring i morsmål, matematikk og fremmedspråk.
• Man finner ingen systematisk sammenheng mellom skolestørrelse og leseferdigheter.
• Vilkårene for sosial læring kan være gunstige på små skoler, fordi elevene ved slike skoler har bredere sosial kontaktflate på tvers av alder og kjønn.
• Elever ved fådelte skoler opplever stor grad av sosial likeverdighet, noe som kan være gunstig for intellektuell og sosial utvikling, som stimulerer evnen til å vise omsorg og ta ansvar, og som fremmer utviklingen av identitet og tilhørighet.
• Elever ved små landsbygdskoler deltar mer i lokalt organisasjons- og fritidsliv og utvikler sterkere tilhørighet til skolen.

Oppsummert synes det vanskelig å bruke skolestørrelse som argument for mer eller mindre faglig og sosial læring i debatter om skolestruktur. I Kartlegging av prosjektet «Bedre læringsmiljø» (Berg, Nordahl og Aasen, 2014) refereres Hattie slik:

«Videre er det utført en svært stor studie av professor John Hattie (2009) med tittelen «Visible learning». Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 millioner elever. Han understreker at betingelser knyttet til skolenivå og organisering har blitt tillagt overdreven betydning. Forhold som skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. Det som utgjør den avgjørende forskjellen, er læreren ...»

Skolesammenslåing og læringsresultater

Man har ofte blikk for det sosiale i skolesammenslåinger; er opptatt av å bygge nye relasjoner og hindre mobbing. Det kan også være viktig å ha blikket på det faglige.

Kunnskapssenter for utdanning, ved Universitetet i Stavanger, hevder at det finnes lite forskning som spesifikt omhandler sammenslåing av skoler, og norsk forskning på området er nærmest fraværende. Senteret anbefaler derfor flere studier av fenomenet. Det finnes likevel noe forskning, mest internasjonal, som kan være relevant for prosessen man nå står ovenfor:

I en studie fra Danmark fra 2016 så forskere på hva skolesammenslåinger har å si for faglig læring og elevresultater (Beuchert, Hulum, Skyt Nielsen og Smith). Med utgangspunkt i skolesammenslåinger i Danmark fra 2010 og 2011, målte de effekt av sammenslåing på læring. De studerte testresultater ett år før sammenslåingen og inntil fire år etter sammenslåingen. Funnene indikerer negative effekter på prestasjoner på kort sikt, og at dette er mest utpreget for elever som går på skolen som blir nedlagt. Det kan se ut til at konsekvensene er størst for de som har gått på små skoler og på en skole som har stengt. Den negative effekten ser ut til å svekkes over tid, noe som tyder på at det kan ha sammenheng med selve «forstyrrelsen» av sammenslåingen.

I en annen studie fra 2010, har forskere sett på konsekvenser for elevresultater ved skolesammenslåing i Kina (Liu, Zhang, Luo, Rozelle og Loyalka). De finner en variasjon, men det kan se ut til at de yngste elevene opplever et dropp, mens eldre elever tjener på det.

                               Kjelde: Skolebruksplan Sør-Fron kommune 2020, WSP Norge AS