Infoskriv 6: Framtidig skulestruktur: Kva kjenneteiknar gode uteareal?

I samband med arbeidet med ny skulestruktur ønskjer vi å gi informasjon som kan vere med på å kaste lys over saka fram mot høyringsfristen 1. juni. Målet er å engasjere innbyggjarane i kommunen for å få gode innspel til høyringa i ei særs viktig sak.

Meir om saka her. 

Gode utearealer som er oversiktlige og trygge, og har varierte aktivitetsmuligheter for de ulike aldersgruppene, er svært viktig sett fra et pedagogisk perspektiv. Områdene som brukes til frilek bør være i nærheten av skolens kjerne slik at det oppleves trygt også når lærere er litt i utkanten, eller opptatt med andre elever.

Utearealene bør også være tilrettelagt for motiverende aktivitet og læring. Det betyr at elevene får muligheter til å drive med ymse aktiviteter som fremmer sosial utvikling og samhold, og at uteområdet også har elementer som også kan benyttes i fagsammenheng. Dette kan være alt fra flora til kunst, matematiske modeller og utforskende spill som vi har sett i f.eks. «Energikampen» på NRK. Et uteområde som er attraktivt for barn og unge vil også kunne samle dem utenom skoletid, gjerne sammen med andre. Dette kan bidra til mer sosial aktivitet og samhold over aldersnivåer, samt øke stoltheten over egen skole og bygd.

WSP Norge AS har arbeidet med det pedagogiske med tanke på uteområder i mange skolestruktursaker, og viser til følgende når de gjør sine anbefalinger:
Gode utearealer reduserer omfanget av vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. Ifølge Olweus’ programpakke mot mobbing er en godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, et sentralt element i arbeidet for å redusere mobbing. Dette støttes av erfaringer fra Sheffieldprosjektet i England (ECICSB 1998), som viser at mobbing reduseres kraftig når fellesarealene omformes til allsidige utearealer der elevene kan finne en arena de trives i og behersker. Det påpekes også at utearealene må være oversiktlige slik at uteaktivitetene oppleves som trygge for alle.  

Skolen er i tillegg til det som er nevnt over, også et viktig og naturlig møtested i nærmiljøet. Dette er en funksjon som vil få økt betydning i årene som kommer, når skoleanlegget blir aktivitets- og treffsted i en stadig tettere by- og tettstedsstruktur. I St.meld. nr. 14. (1999-2000) (Kulturdepartementet 1999) gis det signaler om økt satsing på nærmiljøanlegg knyttet til skolenes utearealer. St.meld. nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge vektlegger også betydningen av skolens uteområde og aktivitetsanlegg både for kvaliteten i kroppsøvingen og for lek og fysisk utfoldelse. Gjennom meldingen påpekes det at det fortsatt kan være behov for søkelys på skolenes uteområder og aktivitetsanlegg; også tilgjengeligheten til disse etter at skolehverdagen er over.

Et variert og tilrettelagt uteareal ved skolen kan ha flere positive effekter:

  • Det gir et variert opplæringsmiljø
  • Det gir muligheter for allsidige bevegelsesaktiviteter
  • Det gir muligheter for sosial læring gjennom samhandling
  • Det utgjør et attraktivt møtested for lokalbefolkningen
  • Det kan bidra til å redusere vold, mobbing og uro blant elevene
  • Det virker stimulerende på trivsel, motivasjon og læring