Arealplaner skal være forutsigbare, slik at alle skal vite hva som gjelder for sitt område.
Dispensasjoner skal derfor bare brukes unntaksvis.
Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2
En dispensasjon er en tillatelse til å fravike bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter eller gjeldende planer for en eiendom. Dersom et ønsket tiltak ikke er i samsvar med gjeldende regelverk eller arealplan, kan det søkes kommunen om dispensasjon. Dispensasjon er et unntak fra gjeldende regler og skal ikke gis rutinemessig.
For at kommunen skal kunne gi dispensasjon, må to vilkår være oppfylt:
- Hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, samt hensynene i lovens formål og eventuelle nasjonale eller regionale interesser, må ikke bli vesentlig tilsidesatt.
- Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Hvordan bør søknaden utformes?
En dispensasjonssøknad skal være skriftlig og godt begrunnet. Den bør inneholde:
- Opplysninger om eiendommen (gårds- og bruksnummer samt adresse).
- Beskrivelse av tiltaket det søkes om.
- Angivelse av hvilken plan og bestemmelse det søkes dispensasjon fra.
- Begrunnelse for hvorfor dispensasjon ønskes.
- Vurdering av hvordan hensynene bak bestemmelsen ivaretas.
- Redegjørelse for hvilke fordeler tiltaket gir, og hvorfor disse er større enn eventuelle ulemper.
- Situasjonsplan, tegninger, kart eller annet relevant dokumentasjonsmateriale.
- Dispensasjonssøknader skal normalt nabovarsels.
Begrunnelse
Den viktigste delen av søknaden er begrunnelsen. Her bør det beskrives hvorfor dispensasjon bør gis, og hvordan tiltaket ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser for omgivelser, naboer, sikkerhet, miljø eller andre interesser. Det bør også forklares hvilke fordeler tiltaket gir for eiendommen eller området.
Kommunen foretar en konkret vurdering av hver enkelt søknad og avgjør om vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt.