Sør-Fron kommunes plansystem

Hva er utfordringene?
Kommunal planstrategi er det mest overordna dokumentet i plansystemet. Dokumentet drøfter kommunen sine strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorene sine virksomhetsplaner og planbehov i valgperioden.

Planstrategien har ingen rettskraft for kommunen eller andre. Planleggingen skal være behovsstyrt, ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og være tilpasset kommunen sin situasjon og utfordringer. Revisjon og rullering av eldre planer, eller utarbeiding av nye planer krever store ressurser, både av hensyn til bruk av ansatte og kostnader knyttet til planprosessen. Planstrategien skal vise en realistisk gjennomføring.

Hva skal kommunen oppnå?
Kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. 

Kommuneplanen er forankret i plan- og bygningsloven, utarbeides med et 12-års perspektiv og vil normalt rulleres hvert 4 år.

Samfunnsdelens mål og strategier skal ligge til grunn for utarbeidelsen av arealdelen, kommunedelplaner, temaplaner, økonomiplan med handlingsplan, budsjett og planer for de enkelte virksomhetene. 

Arealdelen skal vise hvordan kommunen ønsker å disponere arealene i kommunen til ulike formål og med det bidra til å realisere målene i samfunnsdelen. Arealdelen består av et kart med tilhørende bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende for alle tiltak og arbeid som omfattes av plan- og bygningsloven.  

Hvordan skal vi arbeide for å nå målene?
Kommunedelplaner og temaplaner er overordnede planer og virkemidler knyttet til større geografiske eller tematiske områder. Kommunedelplaner for areal har samme juridiske virkning som kommuneplanens arealdel. Kommunedelplaner og temaplaner følger opp utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel, eller konkretiserer arealbruk for et bestemt område.

Felles for kommunedelplaner og temaplaner er at de følger opp og detaljerer samfunnsdelens satsningsområder og vedtas av kommunestyret. Planene utarbeides med et 12-års perspektiv, i utgangspunktet med rullering hvert fjerde år. Planer på dette nivået skal bidra til og er koblet opp til en eller flere av kommuneplanens satsningsområder. Eventuelle forslag til nye mål kan utredes i utarbeidingen av planene og dette vil i så fall gi innspill til revisjon av målene i kommuneplanen og økonomiplan med handlingsprogram. 

Kommunedelplaner 
Kommunedelplaner er juridisk og prosessuelt forankret i plan - og bygningsloven med krav om å lage planprogram etter plan- og bygningslovens bestemmelser § 11-4. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.

• Omfang av medvirkning vurderes etter hva som er oppgaven.
• Endringer av målene utredes eventuelt i forbindelse med utarbeidelse av planene og dette vil i så fall gi innspill til revisjon av målene i kommuneplanen, kommunedelplan og handlingsplaner. 
• Ansvaret for oppfølging og evaluering av planen skal avklares. 
• Behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag og innhenting av informasjon vurderes. 
• Det bør utarbeides handlingsplaner til kommunale temaplaner. 
• Temaplaner vedtas av kommunestyret.

Temaplaner kan være offentlige planer for ønsket utvikling av samfunnet og som organisatoriske strategidokumenter kun for organisasjonens bruk.

Områderegulering og detaljreguleringer 
Det er to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering. Områdeplaner skal gi nødvendige områdeavklaringer der kommunen ser behov for dette, mens detaljregulering er en plan for gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern. Detaljregulering skal brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og områderegulering. Planprosessene styres av plan- og bygningsloven.

Realistiske forventinger
Det er nødvendig at samfunnsplanlegging og økonomiplanarbeid blir rett integrert. Årlige tiltak med grunnlag i planverket må inn i forbindelse med prosessen for å utarbeide økonomiplan med handlingsprogram. Hvilke mål og retning arbeidet skal ha og hvilke tiltak som må til, styres gjennom plansystemet, de økonomiske rammene og prioriteringer av de ulike målene og tiltakene.

Økonomiplan for Sør-Fron kommune samler kommuneplanens handlingsdel, 4-årig økonomiplan og årsbudsjett i ett og samme dokument. Økonomiplanen med handlingsprogram viser hvordan kommunedirektøren skal følge opp kommuneplanen, og viser hva kommunen skal prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. 

Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunen sine økonomiske midler og bruken av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet følger opp økonomiplanen og konkretiserer den. Det skal omfatte hele kommunen sin virksomhet. Årsbudsjettet er delt inn i driftsdel og investeringsdel. Budsjettet revideres årlig og budsjettet for påfølgende år skal vedtas innen utgangen av året. 

Handlingsplan til temaplaner 
Tematiske planer kan ha en egen handlingsplan. Mange fagfelt er i rask endring, og et slikt dokument vil fange opp nye ideer til løsninger basert på samfunnsutviklingen, oppdatert forskning, teknologiutvikling, nye tilskuddsordninger, slik at den er aktuell og tilpasset nye tilskuddsordninger. Dette kan være et levende dokument hvor det løpende kan legges inn forslag til tiltak. Handlingsplaner kan fungere som et godt medvirkningsdokument for kommunen og for de folkevalgte, og være et grunnlag for prioritering av utvalgte tiltak som finansieres og inngår i Økonomiplanen. 

• Handlingsplanene bør ha en faglig vurdering av kriterier for prioritering slik at en har et grunnlag for å velge hvilke som skal inn i neste års handlingsprogram og eller virksomhetsplan. 
• Handlingsplaner som vedtas som en del av Økonomiplanen bør være tydelige på hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre i neste handlingsprogramperiode. 
• Handlingsplaner som det kreves finansiering for å gjennomføre må få avsatt midler i Økonomiplanen.

Hvilke mål gjelder min enhet? Hva gjør vi for å nå dem?
Alle kommunens virksomheter skal hvert år utarbeide en virksomhetsplan for sin virksomhet, og denne skal oppdateres løpende. Mål, strategier og oppdrag fra kommuneplanen, temaplaner og økonomiplanen følges opp og iverksettes i virksomhetene gjennom virksomhetsplanene.

Fagplaner er faglig avgrensede planer som baseres på relevante mål i de overordnede planene. Innenfor de ulike fag og tjenesteområdene er overordnede krav om planer og strategier for utvikling av tjenestene. I tillegg er det behov for å konkretisere overordnede kommunale planer slik at de ulike målene og strategiene kan operasjonaliseres innenfor de enkelte tjenesteområdene.

Kommunale tilstandsrapporter og kunnskapsgrunnlag benyttes når kommunen vil ivareta kunnskapsproduksjon og ønsker å fastsette mer detaljerte føringer, retning og ønsket utvikling for et politikkområde, på et mer detaljert nivå enn kommunale strategiplaner. Slike rapporter og kunnskapsgrunnlag utarbeides når kommunen vil drøfte og belyse en sak innenfor fagområder som er viktige for utvikling av kommunen uten at det knyttes til forslag til mål, strategier eller tiltak.

• Fagplaner, virksomhetsplaner, kunnskapsgrunnlag og rapporter kan tas til orientering av kommunestyret.

Det er flere lovpålagte oppgaver som alle kommuner skal ivareta i hver valgperiode. For eksempel:

• Alkoholpolitisk handlingsplan (alkoholloven)
• Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse med plan for oppfølging (sivilforsvarsloven)
• Overordnet beredskapsplan (sivilforsvarsloven)
• Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen (Helseoversikten)(folkehelseloven)

Hvor er vi faktisk? Hvordan går det? Klarer vi det vi har planlagt?
Målstyring, oppfølging, tertialrapporter og årsmeldinger

Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som er disponert gjennom året og hvordan de er brukt. Regnskaper blir utarbeidet for hvert kalenderår.

Årsmeldingen blir lagt fram samtidig med årsregnskapet, og er kommunedirektøren sin melding om kommunen sin virksomhet det siste året. Årsmeldinga skal rapportere på prioriterte mål og tiltak som er satt i handlingsdelen. Den skal gi opplysninger som er viktige for å vurdere kommunen sin økonomiske stilling og resultatet av virksomheten. Den skal også redegjøre for andre vesentlige forhold som kan påvirke virksomhetens drift. Årsmelding blir utarbeidet for hvert kalenderår.